Jeg elsker

å ta i mot dine sammensmeltende og sminkede setninger som du former og gir til ditt eget selv før de triller over og ut av dine  innsatsfylte lepper som føler at det går din vei – til meg. De forførende og lekre ordene du nyter å sette sammen til et smakfullt hele mens du vet du har kontroll på både det ene og den andre. Hvilende kaller noen din suverene holdning som vel egentlig ikke er din egne og ekte, Ina Wroldsen?

Toleransen min for deg er grenseløs. Mer får du aldri vite…..

Jeg er hel

i meg selv for første gang. Fra mitt inverse midterste dimensjonsindre tvers gjennom til mitt konverse og ytterste dimensjonsytre er jeg i knusende ro. 

Måtte det være den siste…